- Jordbrukets krav styrker muligheten til å bruke jorda over hele landet, det er en forutsetning for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. I dag leverer jordbruket sitt krav til staten.

I dag leverer jordbruket sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør. Kravet legger til rette for å øke korn- og grøntproduksjonen, bruke gras- og beiteressursene i distriktene bedre og styrke mangfoldet i landbruket, skriver  Norges Bondelag på sine nettsider.

Satser på korn og grønt

Grunnlagstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner. Kravet tar hensyn til den krevende markedssituasjonen. Det er markedsmuligheter for økt kornproduksjon og for grønnsaker, frukt, bær og poteter, skriver Norges Bondelag.

– Vi foreslår et omfattende innovasjons og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den norske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert. Kornøkonomien blir styrket, vi legger til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr, sier Lars Petter Bartnes.

Rammen er på 1920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres, avslutter Lars Petter Bartnes.

Foreslåtte grep fra jordbruket:

  • Innføre et nytt innovasjons og vekstprogram for grøntnæringa.
  • Løfte økonomien for kornbønder.
  • Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk.
  • Stimulere til mer beiting særlig i utmark.
  • Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk.
  • Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt.
  • Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.
  • Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon.
  • Styrke miljø og klimavirkemidler.
  • Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter.

Last ned Jordbrukets krav. 

RAMMEN I JORDBRUKETS KRAV
Rammen på kravet er 1920 millioner kroner, hvorav 890 millioner kroner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.
Personvern og cookies