Lys, vann, temperatur og næringstilgang er faktorer som er nødvendige for at planter skal utvikle seg. Å dyrke planter i veksthus gjør at vi kan regulere disse faktorene. Det gjør det mye lettere å lage planter med god kvalitet. Ut ifra hvilke krav planten har, settes det opp et dyrkningsprogram som gartneren følger fram til planten blomstrer.

Lys

Lys er helt nødvendig for planter. Uten lys kan ikke planter ha fotosyntese, prosessen i bladene hvor det dannes karbohydrater. Hvor mye lys en plante får, er med å bestemme hvor mye karbohydrater som produseres. Karbohydratene brukes til å holde funksjoner i planten ved like, og til vekst og utvikling. Hvis en plante settes helt mørkt, vil den klare seg en stund på reserveenergien den har, men den vil sjelden vokse.  Planter som får nok lys vil vokse raskere og få bedre kvalitet enn planter som får lite lys. Kvaliteten blir bedre fordi planten kan bruke mer næring på å utvikle blader og blomster. 

Planter bruker lys til en rekke andre funksjoner, som blant annet retningsorientering(fototropisme), strekningsvekst (fotomorfogenese), og danning av blomsterknopper (fotoperiodisme; evnen til å måle daglengde).

Her i landet  forandrer mengden med naturlig lys seg mye i løpet av året, og i vinterhalvåret er det for lite lys for de fleste planter. Da man begynte med å gi plantene tilleggslys i gartnerier, gav det mye større muligheter for hva vi kunne dyrke. Dyrkningssesongen ble mye lenger, og plantekvaliteten ble bedre.

Fotoperiodisme forklarer hvordan planter reagerer på daglengde, det vil si hvor lenge det er lyst og hvor lenge det er mørkt i løpet av et døgn.  Blomstring hos planter er ofte sterkt styrt av daglengden. Hvis planten trenger mer enn 10 timer med lys for å blomstre, kalles den en langdagsplante. Planter som trenger mindre enn 10 timer lys, er kortdagsplanter. Kjente kortdagsplanter er julestjerner og ildtopp. Julestjernen danner ikke blomster hvis den får for mye lys, det er derfor det er vanskelig å få den til å blomste igjen i våre stuer. Egentlig er det lengden på mørkeperioden plantene reagerer på, ikke lysperioden, men begrepet «kort dag» og «lang dag» brukes siden daglengde er et innarbeidet begrep. Planter som naturlig vokser på steder hvor daglengden varierer mye gjennom året, «vet» at korte dager betyr at det er høst.

Kortdagsbehandling

Siden mange planter ikke vil blomstre når vi har mye lys og lange dager her i Norge, må gartneren sørge for at de får mørke selv om det er lyst ute. Da brukes gardiner som er helt tette, slik at det blir helt mørkt inne i veksthuset. Sånn ser det ut inne i veksthuset med julestjerner.

Hvordan kan plantene styre at de skal strekke seg mot lyset? Dette henger sammen med lyskvaliteten. De forskjellige bølgelengdene i lyset har ulik påvirkning på plantene. Mørkerødt lys gir mer cellestrekking i plantene enn rødt lys. Fytokromene registrerer R/MR – forholdet i lyset, som står for fordelingen mellom rødt og mørkerødt lys. I sollys er fordelingen 1, altså like mye av hvert. Om forholdet blir under 1 vil det være mer mørkerødt enn rødt lys, og plantene vil strekke seg mer enn normalt. I et vindu hvor det er bedre lyskvalitet utenfor enn inne i rommet, vil plantene strekke seg mer på skyggesiden.

Hvordan kan plantene reagere på lys

Planter har molekyler i bladene som tar imot lys. Molekylene ”fanger inn” lyset og sender signaler videre, og slik settes det i gang reaksjoner planten. Disse molekylene kalles fotoreseptorer. Fotoreseptorene er plantenes ”øyne”, og deles inn i tre grupper: Fytokromer, kryptokromer, og fototropiner. Fytokromene registrerer hvilken kvalitet lyset har, dvs. forholdet mellom de ulike bølgelengdene. Kryptokromene (også kalt blått -lys – reseptorer) registrerer blått lys og opp uv – lys, mens fototropinene registrerer i hvilken retning lyset kommer fra. Strekningsvekst, det at planten vet hvordan den skal vokse, er et samspill mellom lysreseptorene som setter i gang reaksjoner ut i fra mengden og kvaliteten på lyset planten får.

Vann

Temperatur

For å få en plante til å utvikle seg best mulig, må temperaturen være optimal for akkurat den typen plante. Riktig temperatur gjør at plantene vokser raskere, det vil påvirke når og hvor mye den vil blomstre, og hvor god farge det blir på blomstene.  Når man vet dette, kan man regne ut hvor lang tid den trenger i veksthuset før den er ferdig for salg.De fleste av de plantene vi har inne i, kommer fra tropiske og subtropiske strøk hvor det aldri er frost. Det er gitt av planten må trives i samme temperatur som oss for å kunne pynte våre vinduskarmer.

Utviklingen av blomster kan bli startet av både lav og høy temperatur. Mange planter begynner å danne blomsterknopper når den har blitt stor nok og det samtidig er varmt nok. Slik er det for de fleste av potteplantene våre. Planter som opprinnelig kommer fra steder hvor temperaturen varierer mye gjennom året, har tilpasset seg slik at de ikke blomstrer når det er for kaldt.  De vil blomstre når det er blitt varmt i været om våren og sommeren, men knoppene dannes ofte høsten før. Knoppene dannes når temperaturen synker, men de vil ikke bryte før det er blitt varmt nok igjen. Slik er de sikre på at vinteren er forbi. «Nå har det vært kaldt, og så varmt, nå kan jeg trygt blomstre».  

Profesjonelle gartneri vet også at planten kan reagere på forskjellen mellom temperatur på dagen og om natten. Noen planter vokser bra når temperaturen om dagen er lavere enn om natten. Dette kalles negativ DIF, og brukes bevisst for å regulere hvor fort planten vokser. En annen måte å bruke temperaturforskjeller på er DROP, som går ut på å senke temperaturen om morgenen. Dette gjøres lett ved å åpne vinduene i veksthuset, noe som raskt gir lavere temperatur nå i vinterhalvåret.

Lys

Lys er helt nødvendig for planter. Uten lys kan ikke planter ha fotosyntese, prosessen i bladene hvor det dannes karbohydrater. Hvor mye lys en plante får, er med å bestemme hvor mye karbohydrater som produseres. Karbohydratene brukes til å holde funksjoner i planten ved like, og til vekst og utvikling. Hvis en plante settes helt mørkt, vil den klare seg en stund på reserveenergien den har, men den vil sjelden vokse.  Planter som får nok lys vil vokse raskere og få bedre kvalitet enn planter som får lite lys. Kvaliteten blir bedre fordi planten kan bruke mer næring på å utvikle blader og blomster. 

Planter bruker lys til en rekke andre funksjoner, som blant annet retningsorientering(fototropisme), strekningsvekst (fotomorfogenese), og danning av blomsterknopper (fotoperiodisme; evnen til å måle daglengde).

Her i landet  forandrer mengden med naturlig lys seg mye i løpet av året, og i vinterhalvåret er det for lite lys for de fleste planter. Da man begynte med å gi plantene tilleggslys i gartnerier, gav det mye større muligheter for hva vi kunne dyrke. Dyrkningssesongen ble mye lenger, og plantekvaliteten ble bedre.

Fotoperiodisme forklarer hvordan planter reagerer på daglengde, det vil si hvor lenge det er lyst og hvor lenge det er mørkt i løpet av et døgn.  Blomstring hos planter er ofte sterkt styrt av daglengden. Hvis planten trenger mer enn 10 timer med lys for å blomstre, kalles den en langdagsplante. Planter som trenger mindre enn 10 timer lys, er kortdagsplanter. Kjente kortdagsplanter er julestjerner og ildtopp. Julestjernen danner ikke blomster hvis den får for mye lys, det er derfor det er vanskelig å få den til å blomste igjen i våre stuer. Egentlig er det lengden på mørkeperioden plantene reagerer på, ikke lysperioden, men begrepet «kort dag» og «lang dag» brukes siden daglengde er et innarbeidet begrep. Planter som naturlig vokser på steder hvor daglengden varierer mye gjennom året, «vet» at korte dager betyr at det er høst.

Kortdagsbehandling

Siden mange planter ikke vil blomstre når vi har mye lys og lange dager her i Norge, må gartneren sørge for at de får mørke selv om det er lyst ute. Da brukes gardiner som er helt tette, slik at det blir helt mørkt inne i veksthuset. Sånn ser det ut inne i veksthuset med julestjerner.

Hvordan kan plantene styre at de skal strekke seg mot lyset? Dette henger sammen med lyskvaliteten. De forskjellige bølgelengdene i lyset har ulik påvirkning på plantene. Mørkerødt lys gir mer cellestrekking i plantene enn rødt lys. Fytokromene registrerer R/MR – forholdet i lyset, som står for fordelingen mellom rødt og mørkerødt lys. I sollys er fordelingen 1, altså like mye av hvert. Om forholdet blir under 1 vil det være mer mørkerødt enn rødt lys, og plantene vil strekke seg mer enn normalt. I et vindu hvor det er bedre lyskvalitet utenfor enn inne i rommet, vil plantene strekke seg mer på skyggesiden.

Hvordan kan plantene reagere på lys

Planter har molekyler i bladene som tar imot lys. Molekylene ”fanger inn” lyset og sender signaler videre, og slik settes det i gang reaksjoner planten. Disse molekylene kalles fotoreseptorer. Fotoreseptorene er plantenes ”øyne”, og deles inn i tre grupper: Fytokromer, kryptokromer, og fototropiner. Fytokromene registrerer hvilken kvalitet lyset har, dvs. forholdet mellom de ulike bølgelengdene. Kryptokromene (også kalt blått -lys – reseptorer) registrerer blått lys og opp uv – lys, mens fototropinene registrerer i hvilken retning lyset kommer fra. Strekningsvekst, det at planten vet hvordan den skal vokse, er et samspill mellom lysreseptorene som setter i gang reaksjoner ut i fra mengden og kvaliteten på lyset planten får.

Vann

Temperatur

For å få en plante til å utvikle seg best mulig, må temperaturen være optimal for akkurat den typen plante. Riktig temperatur gjør at plantene vokser raskere, det vil påvirke når og hvor mye den vil blomstre, og hvor god farge det blir på blomstene.  Når man vet dette, kan man regne ut hvor lang tid den trenger i veksthuset før den er ferdig for salg.De fleste av de plantene vi har inne i, kommer fra tropiske og subtropiske strøk hvor det aldri er frost. Det er gitt av planten må trives i samme temperatur som oss for å kunne pynte våre vinduskarmer.

Utviklingen av blomster kan bli startet av både lav og høy temperatur. Mange planter begynner å danne blomsterknopper når den har blitt stor nok og det samtidig er varmt nok. Slik er det for de fleste av potteplantene våre. Planter som opprinnelig kommer fra steder hvor temperaturen varierer mye gjennom året, har tilpasset seg slik at de ikke blomstrer når det er for kaldt.  De vil blomstre når det er blitt varmt i været om våren og sommeren, men knoppene dannes ofte høsten før. Knoppene dannes når temperaturen synker, men de vil ikke bryte før det er blitt varmt nok igjen. Slik er de sikre på at vinteren er forbi. «Nå har det vært kaldt, og så varmt, nå kan jeg trygt blomstre».  

Profesjonelle gartneri vet også at planten kan reagere på forskjellen mellom temperatur på dagen og om natten. Noen planter vokser bra når temperaturen om dagen er lavere enn om natten. Dette kalles negativ DIF, og brukes bevisst for å regulere hvor fort planten vokser. En annen måte å bruke temperaturforskjeller på er DROP, som går ut på å senke temperaturen om morgenen. Dette gjøres lett ved å åpne vinduene i veksthuset, noe som raskt gir lavere temperatur nå i vinterhalvåret.